Paul Koht - Ordfører i Skien, 1887

«Mannen med hele Skien i en notisbok»
– Sitat av Einar Østvedt, Historikker

Paul Steenstrup Koht fikk som ny valgt ordfører i 1887 ansvaret for å gjenreise Skien etter bybrannen. Han kom til Skien som overlærer i 1885. Han hadde gjennomført praksis i Kristiania og på latinskolen i Tromsø. Med stipend i lomma dro han umiddelbart til Tyskland for å studere skolesystemet, og adopterte ikke bare deres pedagogiske grundighet. Han underviste i gresk, latin og selvsagt norsk. Det siste var preget av hans interesse for det litterære liv, noe han fikk smaken på i Studentersamfundet før han tok sin filologisk embetseksamen i 1868.

Han er sønn av en apoteker, født i Bodø og vokste delvis opp i Tromsø. Der ble han både redaktør og ordfører før han kom til Skien. Han var en ivrig Venstremann som like etter sin ankomst i Skien i 1887 holdt festtalen ved 50-årsjubileet for formannskapsloven.

I Skien skulle han klare å finne gagnlige kompromisser i alle de store sakene som gjaldt gjenreisingen etter bybrannen. Over 200 klaget på utstikkingen av gatene og de nye tomtene. Hele 390 000 kroner betalte kommunen til de som hadde mistet sine hjem for å få til den nye planlagte reguleringen spesielt i Nedre Hjellen. En del av de nye gatene ble senket, Kverndalsbekken lagt i rør, gassledninger og kloakk måtte legges på nytt. Kohts mot, handlekraft, dyktighet og vilje til å drive saker igjennom gjorde at, da reguleringen endelig var avgjort, ble den gjennomført til minste detalj. Ikke minst hadde han god oversikt over økonomien, og slik inngav han tillit og sikret byen nødvendige lån, som var helt opp i 600 000 kroners klassen.

To ganger ble Koht valgt til stortingsmann. Der talte han til arbeidernes saker, dvs. normalarbeidsdag, fabrikktilsynslov og alminnelig stemmerett. Spesielt interessant for Skien er at han forsvarte dissenternes rett til fri religionsutøvelse og kjempet for totalavhold.

Han satt i byggekomiteen for Skien kirke inntil sin død. I tillegg var han også en drivkraft bak det nye rådhuset, som skulle huse politi, post, byfogd, fattigforstander, forliksråd, jurysal og ligningsvesen. Skien museum skulle få plass i øverste etasje. Det morsomme her er at kirkens arkitekt, Harald Martin Schytte-Berg, var aktiv på de konservatives side, i den moderat-konservative foreningen Fremad.

Koht var blant annen med på å lage lovene til Skien-Telemark Turistforening, spilte en sentral rolle i den store landsutstillingen i 1891, hjalp til i Venstreavisa Varden sin redaksjon og tvang Venstre til en langt mer radikal politikk enn før. Ellers ville den store foreningen i Skien melde seg ut av lands-Venstre. Han døde brått av magekreft i 1892, og varaordføreren la ned en sølvkrans på hans båre.

Kohts kone, Betty, som døde så seint som i 1936, ligger også gravlagt på Johannes kirkegård. Sønnen Halvdan, som var 12 år da familien kom til Skien, men som flyttet med sin mor til Aker i 1893, er gravlagt i Oslo med sin familie. Halvdan er kjent som medlem av Nobelkomiteen, sosialdemokrat som var utenriksminister i Nygaardsvolds regjerning fra 1935-40, historiker med professorat i Oslo og forfatter av bl.a. en stor Ibsenbiografi (1928).