Andreas Hauge – presten som hadde (nesten) alt

"I arbeidskraft, overveiende praktisk dyktighet, utrettelig og oppofrende nidkjærhet hadde han få overmenn innen sin samtidige krets, den norske kirkes embetsstand."

– T. Ording, prest i Solum mens Andreas Hauge var sokneprest og prost i Skien, om Hauge

Portrettmaleri av presten Andreas Hauge

Hauge var dyktig på logistikk og administrasjon, var intelligent og smart, men tydelig på en slik måte at han virket tolerant, og raskt kunne komme tilbake etter et nederlag. Det var statsråd Hans Riddervold som sendte ham til Skien i 1857, etter at G.A. Lammers med brask og bram meldte seg ut av Den norske kirke i 1856. Hauge var da sokneprest i Nord-Audnedal og var på søkerlista til andre steder enn Skien.

Andreas Hauge var sønn av lekpredikant og gründer av haugianisme bevegelsen, Hans Nielsen Hauge. Han ble født etter farens mangeårige fengselsopphold i 1815. Moren hans døde bare 8 dager etter fødselen. Allerede i 1824 døde faren, men Andreas fikk en god skolegang i Drammen og tok embetseksamen med glans i 1839. Da han flyttet til Trondheim, ble han engasjert i misjonsarbeidet som vokste fram i kjølvannet av brødremenigheten. Han studerte misjonen i andre land og startet Norsk Misjonstidende, skrev misjonssalmer og var ansatt et par år i Det norske misjonsselskap rundt 1850. Allerede da var han opptatt av salmene.

Ikke før var den nye Johannes kirkegård innviet i april 1886, så brant byen i begynnelsen av august. Hauge, hadde blitt prost i 1868 da Nedre Telemark ble lagt til biskopen i Kristiansand. Nå ledet han selv arbeidet med å redde de to trefigurene Troen og Håpet, sølvet, lysestakene, døpefonten og alterbildet ut av den brennende Christianskirken.

Da kommunestyre vedtok å gjenreise en ny kirke på Lie i 1886, ble Andreas Hauge selvskreven leder for byggekomiteen. Her satt både direktøren av Union Benjamin Sewell, arkitekt Hansteen, stadsingeniør Collin og ordfører Paul Koht. Da arkitekt Hagbart Martin Schytte Bergs forslag til ny kirke endelig ble vedtatt i 1890, satte Hauge og byggekomiteen i gang arbeidet med planeringen. Byggingen av granittmurene til kirken ble startet i oktober 1891, syv dager før byggmester Wagle fikk tilslaget på oppføringsanbudet i 1892 døde Hauge av lungebetennelse.

Da Skien by og dets ledelse ble skarpt kritisert i hovedstadsavisene etter bybrannen, tok Hauge i en lengre artikkel i Morgenbladet bl.a. byens arbeidere i forsvar.

Hauge var i stor grad med i det offentlige liv. Tre år etter sin ankomst var han formann i skolekommisjonen og fikk flertall for en ny skolebygning, som i dag er vernet, på hjørnet Hesselberggata/Lundegata. Tomta fikk de gratis av prestegården. I 1874 hadde den fem gutte- og seks jenteklasser. I 1876 var det 18 klasser og 550 elever!

I byens private fattigpleie var han leder i over 20 år. Han tok selv initiativet til å stifte Skien Forening til Privat Fattigpleie. På den tiden var 235 av byens befolkning bidragsytende medlemmer. Ett av formålene var å avskaffe tiggeriet og å få ansatt en fattigforstander. Seinere var hans kone, Gabrielle Hauge (født i 1830) en av initiativtakerne til Skien Suppekjøkken, styrt av bare kvinner (1881). I løpet av noen få måneder i 1882 delte de ut 6000 porsjoner suppe til ca. 100 familier. I et av de verste årene med arbeidsledighet sysselsatte den private fattigpleieforeningen hele 150 mennesker slik at de ikke skulle gå å tigge (1878).

Også den den private pikeskolen arbeidet han for, og han ville gjerne ha den nye «lærde skolen», omdannet til offentlig skole for høyere allmennutdannelse i 1869, til Lundetoppen. Istedenfor havnet den på Brekkeby, men hvem holdt innvielsestalen; prost Hauge. Hauge var for øvrig en selvskreven taler ved alle offentlige anledning, f.eks. feiringen av 1000 år siden Norges samling i 1872 og da kong Karl døde samme år. Han satt lenge i formannskapet og var stortingsmann i perioden 1865-65. Her led han nederlag på slutten av sin embetstid i møte med den meget aktive og radikale Venstreforeningen i byen og i 1877 ble han stemt ut av formannskapet.

Hauge var ellers formann i styret for Skien Lærerskole. I løpet av snaut 30 år uteksaminerte skolen over 500 lærere. Dette var i tråd med Hauges store interesse for pedagogikken. Skolesystemet, som var i slett forfatning da han kom, fikk snart ros for å være et av landets beste. (Private lærerskoler ble ved kongelig anordning nedlagt i 1881.)

Som en liten kuriositet tok han tak i vekternes og gravernes urenslighet – i og fra kirketårnet. Mange hadde forsøkt å rette på uvesenet uten å lykkes. Hauge fikk byfogd Paus til å sette opp klare regler for vektertjenesten, og etter mange forsøk fikk man has på uvesenet. Fullt så enkelt gikk det ikke å få lagt ned det årlige markedet, en plass for usedvanlig mye fyll og bråk. Den nystartede Handelsforeningen i 1864 sørget for at markedet gikk sin gang.

Herman Bagger var en av det største kritikeren til G.A. Lammers brudd med den norske kriken. Han var heller ikke nådig mot Hauge og stod i opposisjon til ham når det gjaldt innføring av hans nye språklige kristelige konservative salmebok i Skien. Først etter at Hauge hadde fått autorisering for salmeboken sin i 1873 og iverksatt at Skien Sparebank skjenket kirken et nytt orgel til 1000 spesiedaler, ble boken innført i Skien menighet på et menighetsmøte i 1875.

Hauge arbeidet også hardt for en jernbane til Skien. Han ville ikke ha Langerudlinjen som gikk ned fra Hjukesbø omtrent der linja går i dag, men ville ha den ned over Falkum til Lundetoppen. Heller ikke ville han ha den langt dyrere linja over Akkerhaugen, Ulefoss og Geiteryggen, men gikk helhjertet inn for jernbane over Larvik til Skien, Grevskapsbanen. Nå var Castberg kommet på banen som redaktør av den radikale avisa Varden, og dermed fikk Langerudbanen en sterk talsmann. Statsministerens kontor ville bare godta Grevskapsbanen. i Desember i 1874 støttet formannskapet Grevskapsbanen og et stormfullt stortingsmøte i 1875 vedtok dette.

I 1880 var han blant innbyderne til en ny kunstforening i byen. Det tok litt tid før Skien kunstforening ble konstituert i 1881, da var kontingenten var høy, 12 kroner, og det skulle være 150 medlemmer før foreningen formelt var stiftet. Hauge satt i foreningens første styre. Norske malerier ble stilt ut i 1882, men foreningen ble oppløst bare fire år senere.

To av Hauges sønner har vært prester i Skien kirke: Alfred Hauge og Hans Nilsen Hauge. Denne siste ligger gravlagt på Lie. Den første på Johannes.