Hedvig Cathrine (Katrine) Stousland, f. Ibsen

Hedvig var tre år yngre enn sin bror Henrik, altså født 15.11.1831, samme året som familien flytte til Altenburggården. Hun ble oppkalt etter mormoren, Hedevig Paus. Hun fikk barneårene på Venstøp og var 12 år da familien flyttet til Snipetorp. Hun døde 15.juni 1920.

Hedvig var den av søsknene Henrik hadde fast kontakt med hele livet. Hun har fortalt om sin oppvekst sammen med Henrik. Hun minnes en episode der Henrik bygde snøborg. Den var praktfull, men ikke fullført før byggherren selv hadde revet den ned til grunnen. Eller den gangen han lo ganske fult for seg selv mens han tegnet ansikt på Hedvigs dukke. Hun fryktet det verste, men ansiktet ble pent. Det var tanken på det fæle ansiktet han KUNNE tegnet hvis han ville, som var årsak til latteren.

Den eneste gangen Henrik vendte tilbake til Skien, i 1850, var Hedvig 19 år. Ivo De Figueiredo mener det oppsto en godhet mellom dem i de dagene de da var sammen. Henrik betrodde henne sine drømmer da de spaserte i kirkeruinene på Kapitelberget. Han hadde lyst til å nå det største han kunne oppnå i storhet og klarhet. -Og når du saa havde naaet det hvor vilde du da, spurte Hedvig. -Da vil jeg dø, svarte dikteren. Siden brevvekslet de i alle år. Hun møtte ham også på Grand kafe i 1891.

Hedvig ble en av vekkelsespresten Gustav Adolf Lammers mest trofaste disipler, noe som kommer tydelig frem i brevene til Henrik; han bør omvende seg! Hun giftet seg med skipskaptein Hans Jacob Stousland i 1859. De hadde en tid bolig i forsamlingslokalet til dissentermenigheten på Lie, like ved Norges Bank. Sammen fikk de fem barn, den mest kjente er Carl Stousland, et forretnings- og organisasjonstalent som overtok sin onkel, Ole P. Ibsens kolonialforretning i 1885, men også var ordfører for Venstre i byen.

Hedvig er en viktig kilde til det lille vi vet om familien Ibsen og Henriks forhold til sin fødeby.