Benjamin Sewell

En verdensborger som endte i Skien

Sagbrukenes tid gikk mot slutten, tresliperi begynte å bli mote og som resultat av dette ble Skiens Træsliberi stiftet i 1872. Ulrik Sinding var sentral finansmann for virksomheten, men fortjenesten må ha vært dårlig, for allerede i 1873 ble det meldt at Træsliberiet med tomter og vannfall var solgt til en ukjent engelskmann.

Benjamin Sewell hadde norsk mor og engelsk far. Født i Østerrike, utdannet ingeniør i Hannover, arbeidet i London og fungerte som jernbaneingeniør i Brasil. I Hannover ble han kjent med flere norske ingeniører og sammen med disse leitet han etter et sted å etablere seg med tresliperi. Valget falt på Skien.

Kjøpesummen var 27 000 spesiedaler. Sewell kjøpte umiddelbart Bloms sagbruk med vannfall og tomter, med planer om å bygge papirfabrikk. Et nytt aksjeselskap ble dannet 26.05.1873: Union, med hovedsete i Kristiania. Sewell var fabrikkleder og selskapet satt på 20% av Skiens vannkraft.

I 1890 var han en av kjøperne til sliperiet på Skotfoss, sammen med Herman Wedel Jarlsberg, som var godseier på Bogstad går. Aksjeselskapet Løveid fabrikker skulle drive tremasse- og papirfabrikasjon ved Skotfossen, men de ble snart slått sammen med aksjeselskapet Union. Det store selskapet ble en virkelighet i september 1890 og bygningene på Skotfoss ble reist.

Det var ingen selvfølge at aksjeselskapet Union hadde overlevd. De slet tungt og var på konkursens rand på midten av 1870-tallet. Sewell klarte i første omgang ikke å reise tilstrekkelig kapital, men etter 1878 gikk det langsomt framover. Selv med dårlig helse, jobbet han døgnet rundt. I 1881 brant hele anlegget ned, men Sewell gav seg ikke. Med assuransepengene satset han nå på cellulose istedenfor på papir. Det nye store anlegget kostet 1 million kroner, som var langt mer en assuransesummen. Hele 250 menn arbeidet på anlegget i 1897, noe som var viktig for alle som hadde opplevd økonomiske vansker etter bybrannen.

Han var blitt en skikkelig skiensborger. Da videreføring av sørlandsbanen ble debattert i 1883, forsvarte han heftig at den ikke kunne føres over elva ved Porsgrunn. Istedenfor måtte den gå om Skien, amtets dronning og så over Dolva sørover med forbindelse til byene langs kysten. I 1885 bevilget byen aksjer for 300 000 kroner i et selskap som skulle videreføre jernbanen fra Skien til Kristiansand. Godt tilrettelagt av Didrik Cappelen og Benjamin Sewell.

Skiens tekniske aftenskole, som avløste den gamle tegneskolen, fikk et driftig styremedlem i Sewell. Han var et selvskrevet medlem av den første byggekomiteen for en ny Skien kirke. Det er her «røverhistorien» om hans skotske kone kommer inn. I debatten rundt de siste forslagene til kirkebygning skal hun ha gitt sin mann beskjed om at kirken skulle ha to tårn, slik kirken i hennes hjemby hadde, ellers reiste hun hjem!

Sewell døde 05.03.1895 i Sveits av lungebetennelse. Allerede i 1892 hadde han trukket seg stort sett ut av produksjon og ledelse grunnet helsa.

I minneordene ble han betegnet som en gentlemann som også hadde omsorg for sine ansatte. En handlingens mann, ikke en mann med store ord eller tydelig snobberi. Han må utvilsomt ha vært en optimist av natur, men benyttet seg lite av samarbeid med de andre industrigründerne i Skien på samme tid.