Hans Carl Hansen – industrigründer

"Et lysende eksempel på driftighet, fremsyn og almeninteresse"
 
– Aftenposten og Sam Eydes beskrivelse av «denne haugianeren fra Bakkane gård i Solum og Skien», skrevet til hans 70 årsdag 06.09 1914

HC Hansen studerte møllefaget hos en fransk ingeniør i Kristiania etter konfirmasjonen sin. Som 18-åring leide han to møller ved Solbergelva i Drammen, men flyttet raskt tilbake til Skien igjen. Hans far, Hans Andreas Hansen, drev skipsbyggeri ved Damfoss, men solgte alt i 1870. Det var på denne tomta at den seinere storbedriften Union, som startet opp i 1873, ble reist.

HC Hansens navn er sterkt knyttet til Skien kirke. Han satt i komiteen som sørget for Marensro interimskirke, var prestens medhjelper ved grunnsteinsnedleggelsen til Skiens kirke og donerte et større beløp i 1919 til forskjønnelse av alteret og prekestolen. Pengene gikk til hans sønnesønn – med samme navn – som malte evangelistene og de kirkehistoriske personene. Han var selvskrevet i byggekomiteen for nytt rådhus. Da kong Oscar og prins Eugen besøkte Bandakskanalen – og diverse industriforetak – i 1893 holdt HC Hansen en av talene i Festiviteten. Ikke alltid blåste det medvind. HC Hansen var en talsmann for Brændevinshandel, som fra 1880 til 1895 hadde delt ut store deler av overskuddet til allmennyttige formål. Etter en heftig diskusjonsrunde ble Samlaget ved en folkeavstemning foreslått nedlagt i 1895, men fortsatte ut fra gamle privilegier. Han brukte sine krefter, om han var aldri så konservativ, til å forsøke å få en enhetlig 17.maifeiring. I noen år hadde det vært fem barnetog, men i 1897 samlet de seg til ett tog, og HC Hansen holdt tale. Som ordfører da Henrik Ibsen fylte 70 i 1898, hadde han en samtale med Ibsen på forhånd og overbrakte en hilsen fra dikteren hvor denne uttrykker sin takknemlighet for byens feiring av ham og anleggelsen av Henrik Ibsens Plads.

HC Hansen er imidlertid mest kjent som industrigründer. Sammen med sin far og Nils Kittilsen, kjøpte han opp sager og møller og opprettet i 1873 interesseselskapet Laugstol Brug. Fra 1976 var han hos Treschow i Larvik for å bygge om et gammelt jernverk til moderne industri, dvs. trelisperi, mølle og elektrisitetsverk.

Han ville selv inn i trelastbransjen og solgte seg ut av Laugstol. I 1880 kjøpte han Solskinna mølle og bygde den om til byens fjerde tresliperi, noe som allerede i 1881 viste seg lønnsomt. Her stod det både pappmaskiner og tørketårn. Selv flyttet han tilbake til Skien med sin familie så seint som i 1887.

HC Hansen var som haugianere flest, en nøktern og forsiktig mann som hadde mange bein å stå på. Blant annen bygde han et frørenseri for å sikre bøndene godt såkorn. I 1888 dannet han Egeland Værk på Søndeled og var med på stiftelsen av Tinfos Papirfabrikk i 1894. Her lå også landets første elektriske jernsmelteri. I 1888 var HC Hansen, med snaut 30 000 kroner, en av de personene med størst inntekt i byen, hvorav 10% av dette ble betalt i skatt.

Han var også medeier i såpefabrikken på Bakken og Nora fabrikker, seinere Helios. Han ville starte en privat tremassebørs, men ble med i et felles privat foretak, Skien Børs i januar 1895. Denne gikk over til en offentlig børs i 1896. Samme år talte han for hele Nansen-ekspedisjonen da Hjalmar Johansen kom hjem til en triumfferd gjennom byen og ble båret på gullstol ved festaftenen i Festiviteten.

Han tegnet også aksjer i byens første gummivarefabrikk dette året, men kalosjer ble kun en suksess i Drammen og ikke i Skien.

Også jernbanesaken tapte han og jernbanekomiteen endte opp med å støttet Viggo Ullmanns brennende arbeid for å knytte øvre Telemark til Skien og ikke til Kongsberg – fra Tinnoset. Men bystyret sa klart nei i 1902, til nød ville de støtte en smalsporet jernbane – og der gikk bokstavelig talt DET toget for Skien. Landhandlerne oppover svarte med å nekte å handle sine varer i Skien.

Derimot lyktes HC Hansen med arbeidet å få demt opp Telemarksvassdraget. Både av sikkerhetsmessige årsaker, men også for å sikre vannføringen i kanalen og sagenes drift. HC Hansen deltok aktivt på vegne av Brukseierforeningen. Konsesjonen foreslo dambyggingen i 1903 og HC Hansen satt i finanskomiteen. Høsten 1904 ble arbeidet satt i gang og i 1906 sto Møsvannsdammen ferdig.

I 1909 var HC Hansen med på å danne et aksjeselskap for å kunne slå Skien museum (fra 1891) sammen med et nytt friluftsmuseum. Nå kunne man gå i gang og kjøpe inn bygninger og annet til det som i 1910 ble Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland.