Knud Ibsen
Einar Østvedt hevder med styrke at Knud Ibsen, dikterens far, stammer fra en gammel Bergensfamilie. Knud, født 03.10.1797, var akkurat døpt, da hans far, Heinrich Ibsen, som skipper på eget skip forliste utenfor Hesnes ved Grimstad (kfr. diktet Terje Vigen).
Fadderne ved hans dåp var fra byens beste familie og han sto som nr. 1 på kirkegulvet da han ble konfirmert i 1815. Han vokste opp på sin stefar, Ole Paus', gård på Rising.
Knud var skarp, slagferdig og foretaksom, men også noe barsk og skarp i replikken. Han var ikke spesielt høy og med krummet nese. Han gikk handelsveien via kontorpost hos sin onkel, handelseksamen og borgerskap som kjøpmann. Hans deltaljhandel i Stockmannsgården rommet varer fra store deler av Europa, men han eksporterte også trelast og druebrennevin. Han giftet seg med Marichen Cornelia Altenburg i 1825. Hennes far, som døde i 1823 eide brenneri på Lundetangen og flere eiendommer. Marichen overtok en del av dette ved arv i 1830 og Knud fulgte opp hennes families store selskapelighet.
Knud tilhørte nå de 15-20 viktigste menn i byen og er bl.a. fattigforstander i fem år. Ivo De Figueiredo mener han elsket selskapene, jaktlagene og travsporten og kjøpte Erlands Venstøp, hvor også kunsten og teateret ble dyrket.
Dårlige tider, nye brennevinsavgifter, uheldige spekulasjoner og kausjonering gjorde at Knud i løpet av 1835 mister det meste av livsgrunnlaget, i likhet med svært mange av Skiens forretningsmenn. Selv Nils Aall gikk nedenom i 1840. Knud gikk ikke konkurs, men måtte selge unna og flytte til Venstøp. Han drev gård, kjørte planker for Løvenskiold og hadde annet tilfeldig arbeid, men familien hadde et greit liv på Venstøp. Familien forsøkte å holde kontakten med de bedrestilte i byen.
I 1843 solgte Knud og Marichen gården på Venstøp og flytter til Snipetorp. De kjøpte et hus med utleieleilighet. Han forsøkte seg med hønseavl, drev med skipsmegling, søkte stillinger i det «offentlige». Han lå i flere rettssaker uten hell og mye tyder på at bitterheten festet seg hos Knud. Mens han søkte en undertollbetjentstilling og fikk gode skussmål av byens bedrestilte og hadde en viss formue i 1845, ble han i 1857 derimot oppført som fattig. Marichen forlot ham i 1865 og hans halvbrødre sørget for det han trengte. Han døde 24.10 i 1877, 80 år gammel.
←