Ofte stilte spørsmål

Vi får ofte mange av de samme spørsmålene fra publikum, her har vi samlet en del av dem.

Kan man bruke musikk fra CD eller annen innspilling i gravferden?

Kan man bruke musikk fra CD eller annen innspilling i gravferden?

Aller helst ønsker vi å unngå utstrakt bruk av "ferdiginnspilt musikk" i seremonien. Dette er fordi en har erfart at det ikke fungerer like godt som når du hører det samme stykket hjemme i egen stue. Vi har gode musikere som gjerne legger en ekstra innsats i å kunne framføre mye ulik musikk. Ta gjerne kontakt med den organisten som skal spille i den aktuelle gravferden, og avtal direkte med han. Ofte kan en sammen finne gode løsninger, heller enn å bruke musikk fra f.eks. CD. Vi har heller ikke egnede musikkanlegg til dette formålet.

Hvilke salmer kan vi bruke?

Hvilke salmer kan vi bruke?

I salmeboka finner du mange ulike typer salmer. Er det en av dem du liker spesielt godt, er det inten ting i veien for å bruke den. Ellers er organisten en god person å drøfte salmevalg med. Presten kan du gjerne også spørre om råd når det gjelder salmevalg. Hefter du har tatt vare på fra andre gravferder gir også gode tips om hvilke salmer som kan passe.

Må gravferdsbyråene delta under seremonien?

Må gravferdsbyråene delta under seremonien?

Nei. Vi stiller med den bemannningen som trengs under seremonien. Pårørende kan pynte selv med veiledning av ansatte i gravplassforvaltningen. Det er kun i Skien krematorium at vi har egne kransestativer og lysestaker. Det må leies utstyr til seremonier i de andre kirkene våre.

Hvem har rett til å ordne med en gravferd?

Hvem har rett til å ordne med en gravferd?

Som oftest er det en eller flere av de nærmeste som sammen blir enige om hvem som gjør dette. Dersom avdøde er over 18 år, kan han selv skriftlig fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for sin egen gravferd. Erklæringen må da være underskrevet og datert. Dersom en ikke har skrevet en slik erklæring sier lovverket at avdøde sine pårørende over 18 år i følgende rekkefølge skal ha rett til å sørge for gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.
Ved uenighet mellom like nære pårørende, vil kommuen treffe de nødvendige beslutninger. Kommunens beslutning kan ikke påklages. 


Dersom ingen sørger for gravferden, skal den kommunen som avdøde bodde i ved dødsfallet sørge for dette. Dersom avdøde ikke hadde bosted her i landet, skal den kommunen der døsfallet har funnet sted, sørge for gravferden. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet. Den som sørger for gravferden bestemmer om det skal være kistegravferd eller kremasjon med urnenedsettelse. Den som sørger for gravferden er også den som bestemmer om det skal være en gravferdshandling og hvilken seremoni en skal bruke (kirkelig/borgerlig). De aller fleste vil nok søke å rette seg etter ønske fra den avdøde, men det er altså den som sørger for gravferden som bestemmer.

Hvem bestemmer hvilken gravplass som skal brukes?

Hvem bestemmer hvilken gravplass som skal brukes?

Dette blir som oftest bestemt i samråd mellom de pårørende og forvaltningsmyndigheten.

  • Bruk av ny gravplass: Her dere ingen gravplass i familien fra før, hjelper gravplassforvaltningen dere med å finne en passende ny gravplass som dere kan bruke. Ønsker dere da å reservere en grav ved siden av til f.eks. gjenlevende ektefelle, avtales det samtidig.
  • Bruk av eksisterende grav: Har dere en grav i familien som dere ønsker å gjenbruke, er det først noen krav som må innfris. Graven må være eldre enn fredningstiden for graven (det vil si at det må ha gått 20 år eller mer siden sist den var brukt), og den som står som fester for graven må gi sitt samtykke til gjenbruk. Er dette på plass, kan en som oftest gjenbruke en eksisterende grav.
  • Fredningstid for askeurner og kister er 20 år.

Har alle rett på gravplass i kommunen?

Har alle rett på gravplass i kommunen?

Alle som bor i Skien kommune har rett til gravplass på en av gravplassene her. Dette gjelder også dødfødte når foreldrene ønsker det.
Personer som ved dødsfallet var manntallsførte i kommunen har rett på fri grav på gravplass i kommunen. Dette gjelder også om den avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd uttenfor kommunen de siste fem årene, og av den grunn ikke er manntallsført der. En forutsetning for rett til fri grav er at grava er tilvist av gravplassforvaltningen.
Gravplassforvaltnignen kan gi lov til at også avdøde personer uten bosted i kommunen kan gravlegges på en gravplass i kommunen, men det kreves da dekning av kostnader ved gravferden; jf. Gravferdsloven §6. Dersom avdøde skal gravlegges i en annen kommune, kan en avklare det med gravplassmyndigheten i den aktuelle kommunen.
Alle har rett til gravplass, uavhengig av tro og livssyn.

Hvordan blir en grav åpnet?

Hvordan blir en grav åpnet?

Vi bruker gravemaskiner til å åpne og lukke en kistegrav. Om vinteren legger vi på teletiner for å kunne grave opp jorda. En teletiner må ligge på graven mellom 2-4 dager, alt etter hvor dypt telen går. En kiste skal ha minst 0.8 m jordoverdekking. En urnegrav blir oftest gravd opp for hånd og skal ha minst 0,5 m jordoverdekking.

Er det andre regler for en urnegrav enn for en kistegrav?

Er det andre regler for en urnegrav enn for en kistegrav?

Ja, noen regler gjelder spesielt for urnegraver. F.eks. kan en ha mindre jordoverdekking på en urne enn på en kiste. En må vente til fredningstiden er over mellom hver gravlegging av kister i samme grav, mens en kan sette ned en urne i en kistegrav allerede samme dag som en kistegravlegging har funnet sted, om det skulle være behov for det. En kan sette ned inntil 6 urner i en kistegrav. Setter en ned en urne i en kistegrav før fredningstiden er over, vil en også regne ny fredningsperiode fra tidspunktet urna blir satt ned.

Når kan en urnenedsettelse skje?

Når kan en urnenedsettelse skje?

Ut fra lovverket skal en urnenedsettelse skje senest 6 måneder etter dødsfallet. En kan derimot ikke kreve å få utført en urnenedsettelse så lenge det er tele i bakken.

Hvor kan jeg kjøpe gravstein/gravminne og skal gravsteinen/gravminnet godkjennes?

Hvor kan jeg kjøpe gravstein/gravminne og skal gravsteinen/gravminnet godkjennes?

Det er mange som selger gravsteiner, både lokalt og nasjonalt. Det er ingen krav til hvem du skal bruke. En kan også bruke stein fra fjellet, elva eller naturen ellers om en ønsker det  og så få inngravert navn på denne. Det som er verdt å merke seg er at gravferdsforvaltningen skal godkjenne gravsteinen/gravminnet du setter opp, og det skal også plasseres på tilvist plass. Det er krav om sikring av gravsteinen du setter opp, slik at denne ikke velter. Stående gravminne i stein skal festes til fundament/sokkel i stein med to 15 cm lange og 12 mm tjukke, rustfrie bolter. Fundamentet til gravsteinen skal graves ned slik at den flukter med terrenget rundt.
Det kan bare settes opp et gravminne pr. festet gravsted.
Det er familien/de pårørende som eier gravsteinen, og som er ansvarlig for sikring, tilsyn m.m. av denne.

Kan navnet på avdøde stå på en gravstein et annet sted enn der den avdøde fysisk er gravlagt?

Kan navnet på avdøde stå på en gravstein et annet sted enn der den avdøde fysisk er gravlagt?

Ja. Det er anledning til å samle navn på f.ek.s ulike familiemedlemmer på en felles gravstein. (Tidligere var dette ikke lov, men den regelen er endret). Det er likevel ikke lov å ha navnet på flere steder, f.eks. der en er fysisk gravlgt samt på en felles gravstein.
Mange bruker denne regelen til å samle flere navn på en gravstein, og slette graver som ellers ligger spredt på gravplassen. En har også anledning til å få føyd til navn på personer som f.eks. har omkommet på havet eller i krig, og som aldri har blitt funnet igjen.

Når kan vi sette opp gravsteinen/gravminnet?

Når kan vi sette opp gravsteinen/gravminnet?

Det er viktig at jordmassene omkring graven får feste seg og stabilisere seg før en setter opp en gravstein. Dette for at gravsteinen ikke skal sige og bli skjev eller velte. Ut fra vedtektene skal det gå minst 6 måneder fra gravlegging og til gravsteinen blir satt opp.

Hvor på graven skal gravminnet plasseres?

Hvor på graven skal gravminnet plasseres?

  • På enkelgrav blir gravminnet plassert i bakkant av graven (hodeenden).
  • På dobbeltgrav midtstilles gravminnet mellom de to gravene.

Hvor stor kan en gravstein være?

Hvor stor kan en gravstein være?

Gravminnet skal ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkere enn 60 cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,2 m³ og vekten ikke overstiger 300 kg.
På graver mindre enn 2,4 x 1,2 m skal gravminne ikke være høyere enn 80 cm, bredere enn 75 cm og tykkere enn 60 cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,1 m³ og vekten ikke overstiger 150 kg.

Stående gravminne i stein skal festes til fundament i stein med to 15 cm lange og 12 mm tykke rustfrie bolter.
Fundament skal ha en form og en størrelse som sikrer at gravminnet står stabilt og skal i bunnen ha en anleggsflate som er dobbelt så bred som gravminnets tykkelse. Fundamentet kan være opptil 10 cm lengre enn gravminnets bredde. Gravminne som er mer enn 60 cm høyt skal ha en fundamentdybde som utgjør minst 20 % av gravminnets høyde over bakken. Fundament skal ikke være synlig over bakken.

Kirkelig fellesråd skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp på gravplassen

Hvem kan være fester?

Hvem kan være fester?

Det er de pårørende selv som oftest avgjør hvem det er som skal stå som fester for en grav. Vanligvis er dette den nærmeste pårørende, f.eks ektefellen til avdøde eller et av barna. Festeansvaret må være skrevet på en person og ikke f.eks. et firma.
Ved uenighet om hvem som skal overta festeavtalen som den avdøde hadde ansvar for, må saken legges fram skriftlig for gravplassmyndigheten i Skien.

Hvor lenge kan man feste en grav?

Hvor lenge kan man feste en grav?

Det er ulike lokale regler for festing av graver. I Skien er festetiden 10 år om gangen. En får feste ei grav så lenge en selv ønsker det, og festet blir fornyet ved å betale festeavgift for graven. Dersom en ønsker å slette en grav/si opp festet, må en gi gravplassforvaltningen skriftlig melding om dette. Festeren får da tilsendt et eget skjema for dette, fyller det ut og returnerer det til gravplassforvaltningen. Festeren kan da fjerne gravminnet selv.

Hvordan er festereglene og hvor mye koster det å feste en grav?

Hvordan er festereglene og hvor mye koster det å feste en grav?

  • festeavgifta er ofte ulik fra kommune til kommune. Den blir bestemt lokalt av det lokale fellesrådet og kommunestyret, og en kommunal avgift. Det er gravplassforvaltningen som krever inn festeavgiften fra deg som fester.
  • Benytter man en frigrav/ny grav som ikke er festet, har man rett på fri grav i fredningstiden. Det vil si at man ikke får krav om festeavgift før fredningstiden har gått ut.
  • Fredningstid for askeurner og kister er 20 år.
  • Ved gjenbruk av grav får en ikke nye friår for festeavgift. Bruker man en grav som allerede er festet, så går festeperioden videre som før. Den stopper ikke opp, eller blir endret i forbindelse med slik gjenbruk/bruk av festet grav.
  • Fester man en grav ved siden av den nye graven, f.eks. til gjenlevende ektefelle, får man krav om festeavgift for denne graven. Ved bruk av denne festede graven, får man heller ikke 20 år fri for festeavgift. En festet grav blir aldri fri igjen før den eventuelt går ut av feste eller ikke blir festet videre av dere som pårørende.

Er antallet graver lik antallet gravsteiner?

Er antallet graver lik antallet gravsteiner?

Nei. en kan ha felles gravstein for flere graver; f.eks. har en ofte en felles gravstein for et ektepar. Ekteparet er gjerne gravlagt ved siden av hverandre i to graver, men har felles gravstein. Når en da får krav om festeavgift, får en krav for to graver. Festeavgifta blir ikke regnet ut fra hvor mange gravsteiner en har eller hvor mange som ligger gravlagt der, men hvor mange fysiske gravplasser en har i bakken. (Merk at den første graven i en NY festeavtale er fri i 20 år. I denne perioden betaler en bare festeavgift for graven som er reservert ved siden av den frie graven.)

Øker festeavgiften etter hvor mange som ligger gravlagt i en grav?

Øker festeavgiften etter hvor mange som ligger gravlagt i en grav?

Nei. Festeavgiften blir regnet pr. grav, og ikke ut fra hvor mange som ligger gravlagt der, eller hvor mange gravsteiner en har. En grav kan derfor være gjenbrukt flere ganger, uten at dette får konsekvenser for festeavgiften. En betaler festeavgift pr. fysiske grav i bakken.

Hvor stort kan plantefeltet være, og hva kan jeg plante på en grav?

Hvor stort kan plantefeltet være, og hva kan jeg plante på en grav?

Plantefeltet kan være opp til 60 cm bredt, men ikke bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lenger fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant.
Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal tilsåes av den ansvarlige eller bli tilsådd av gravplassbetjeningen.Vekster som plantes må ikke overstige gravminnets høyde eller gå utover plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk.Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt kantstein som flukter med terrenget omkring. Kulesteiner, hekk eller annet materiale tillates ikke som innramming.I minnelunden er det opprettet et eget anvist sted for å legge ned blomster og lystenning. Festeren har rett og plikt til å stelle og holde i orden det gravstedet vedkommende har ansvaret for.Kirkelig fellesråd kan besørge årlig planting på grav mot forskuddsvis betaling, se nærmere beskrivelse under stell av gravsted.

Hvem har ansvar ved skader på grav eller gravutstyr

Hvem har ansvar ved skader på grav eller gravutstyr

Gravplassforvaltningen er ikke ansvarlig for skader på grav eller gravutstyr ved naturkatastrofer, hærverk, tyveri o.l. med mindre det skyldes uaktsomhet av de som arbeider på gravplassen. Gravplassforvaltningen har dermed ikke erstatningsansvar for skade på gravminne, dekorgjenstander på gravminnet eller i plantefeltet, innramming av plantefeltet eller planter i plantefeltet når skaden skyldes vanlig drift av gravplassen.
Et gravminne må være av et materiale som er holdbart og som krever lite vedlikehold. Gravminnet må tåle de påkjenninger det blir utsatt for ved vanlig drift og vedlikehold på gravplassen.
Det er fester (de pårørende) som eier gravminnet og som er ansvarlig for tilsyn, vedlikehold m.m. av dette.

Hvor ofte blir plenen klipt?

Hvor ofte blir plenen klipt?

I regelen gjøres det hver 14. dag, men kan variere ifht værforhold og kapasitet ellers.

Hva skjer med graven når festetiden er ute og en ikke ønsker å fornye denne?

Hva skjer med graven når festetiden er ute og en ikke ønsker å fornye denne?

Ved opphør av festet har du rett til selv å fjerne gravminnet. Dette må skje innen seks måneder etter sletteskjema er signert. Hvis du ikke ønsker å fjerne gravminnet og eventuelt gravutstyr selv, tilfaller dette gravplassen, jf. gravplassloven §18. Vær da oppmerksom på at gravminnet kan bli stående lenger enn seks måneder.

§18 i Gravplassloven sier:
Et feste opphører når festetiden er ute. Når festet opphører, skal festeren om mulig gis anledning til å fjerne gravminne og lignende innretning fra gravplassen. Det som ikke er fjernet fra gravplassen innen seks måneder etter festets opphør, tilfaller gravplassen. Gravminne av kunstnerisk eller kulturhistorisk verdi skal om mulig bli stående på gravplassen.

Når kommer urnen tilbake fra krematoriet?

Når kommer urnen tilbake fra krematoriet?

I regelen kommer en urne fra krematorium tilbake til gravplassmyndigheten to uker etter avholdt seremoni.

Når blir en grav fredet/vernet?

Når blir en grav fredet/vernet?

Graver fra middelalderen og samiske gravminner som er fra oldtiden eller middelalderen (inntil år 1537) er automatisk fredet; ref. Kulturminneloven §4.
Fredede graver kan ikke gjenbrukes, og gravminnet/gravsteinen kan ikke flyttes uten godkjenning fra fylkeskommunen. Det må da søkes spesielt for hver gravstein, med foto av steinen m.m.
Det kan også være andre grunner til at en ønsker å verne noen graver spesielt. Målet er å få laget verneplaner for alle gravplassene etter en grundig vurdering av hvilke gravminner som bør tas vare på for ettertiden. Vilkår for vern kan være utforming (at en ønsker gravminner som representerer ulike stilarter og tidsepoker), materialbruk (f.eks. særegent materiale eller lokale steinsorter), inskripsjon, hvem som er gravlagt (en person som har lokalhistorisk betydning). Vernede gravminner uten fester, må gravplassforvaltningen selv ta ansvar for - det er derfor avgrenset hvor mange gravminner som kan inkluderes i en slik verneplan. Endelig beslutning i slike saker fattes av fellesrådet.